Lodding er fortsatt noe brukt i rørleggerfaget. Det er et av kompetansemåla etter sanitærteknikk. Der står det følgende:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lodde og føye sammen rør med ulike metoder og drøfte hva konsekvenser samenføyingsmetoden har for sluttresultatet.
Lodding
Lodding er å binde sammen to eller flere metalldeler ved hjelp av et metallisk tillsettmateriale, et loddemetall.
Vi ha to loddemetoder som jeg vil her beskrive.
Hardlodding
Hardloddingen foregår med arbeidstemperatur på mellom 450℃ og 800℃, og loddemetallet er legering av kopper, sølv og sink i ulike mengdeforhold. Til hardlodding vi små fuger (liten klaring), og det karakteristiske for denne loddemetoden er at det lettflytende loddemetallet blir sugd inn i den trange fugen mellom delene på grunn av kapillarkraften.
Bløtlodding
Bløtlodding foregår ved temperaturer under 450℃. Vi bruker for det meste en propanbrenner med åpen flamme, men det finnes elektriske lodde boltet på markedet. Loddemetallet flyter inn mellom delene, men forbindelsen blir ikke like ster som med hardlodding. Selv om det er en svakere sammenføying er myklodding den mest vanlige måten.
Flaten som skal loddes må rengjøres for smuss og fett. det gjøres med en pussematte som er laget for dette formålet.
Overflaten dekkes så med flussmiddel. Flussmiddelet smelter når vi varmer opp delen og røret for lodding. Det etser da vekk oksidet som er der, og lager en hinne, slik at luft ikke slipper til under loddingen.
Når flussmiddelet har smeltet, er grunnmaterialet (røret og delen) tilstrekkelig oppvarmet, og loddingen kan begynne.
Ta og tilfør loddestedet litt tinn (ca like mye som rørdimmensjonen) . det er viktig og holde riktig temperatur. Blir flussmidlet for varmt, fordamper det og gir ingen effekt.
Vask bort resten av flussmiddelet med varmt vann og en børste eller klut. Ellers blir det liggende og etse og få en mindre pen overflate. Overflaten blir grønn.
